Hva skjer egentlig i de ulike årstidene, og hvorfor er ro, timing og hensyn til dyrevelferd avgjørende gjennom hele året?
Reinens rytme - reindriftsfamilienes liv og hverdag
I Norge er vi vant til å dele året inn i fire årstider – ofte med mennesket i sentrum. I samisk kultur og reindrifta er året delt i åtte årstider hvor reinen og naturen er i sentrum for hva som skjer, hvor man er og hva som må gjøres.
De åtte årstidene beskriver overganger, hendelser og behov. Selv om flokken har tilsyn året rundt, skjer dette på ulikt vis til de forskjellige årstidene med ulike oppgaver knyttet hver årstid. Dette innebærer at de fleste dager er ulike for reindriftsutøveren. For en reindriftsfamilie kretser alt rundt reinens naturlige behov og dyrevelferd.
Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Et liv i bevegelse
Reindrift er en nomadisk næring. Det betyr at flokken beveger seg mellom ulike beiteområder gjennom året, over både korte og lange avstander, gjeterne og reindriftsfamiliene beveger seg sammen med reinen til de ulike områdene. Vandringene går ofte mellom kyst og innland, eller mellom høyfjell og innland, avhengig av årstid og værforhold. I de fleste tilfeller har en siida reindriftsområder i flere kommuner, og noen ganger også i ulike fylker.
Hvor reinen befinner seg til enhver tid, styres av årstidene og naturens forhold. Reinsdyrene har egne områder for kalving, parring og sommerbeite, samt steder der de søker avkjøling på varme dager. I tillegg finnes det faste vinterbeiter, vårbeiter og høstbeiter. Hele reindriftsåret handler om å følge denne rytmen og være der reinen har de beste forutsetningene akkurat da.
Reinens behov først
Selv om årstidene, oppgavene og områdene varierer gjennom året, er reingjeterens hovedfokus alltid det samme: å sørge for at reinen har det best. Det innebærer å følge flokken dit beiteforholdene er gode, legge til rette for ro rundt reinen og beskytte den mot rovdyr.
Reindriftskollegaer møtes på fjellet og slår av en prat. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Giđđageassi – vårsommer
Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Kalvingstid og starten på reindriftsåret
For reindriftsutøveren starter året om våren, når kalvene blir født – ikke i januar slik kalenderen viser. Giđđageassi betyr vårsommer, og i mai–juni er det kalvingstid. Da trekker reinsimlene mot faste kalvingsområder, steder de vender tilbake til år etter år. Når kalvingstiden nærmer seg, er instinktet for å komme seg dit sterkt.
Reinsdyr får som hovedregel én kalv i året. Kalven kommer raskt på beina etter fødsel, men er fullstendig avhengig av simla for beskyttelse. Reingjeterens største bekymring på denne tiden er rovdyr og uro rundt flokken, ettersom små kalver er svært sårbare og lette bytter.
Foto Per Thomas Oskal, Instagram; Reindeerlife_photos
Ro rundt flokken er helt avgjørende fordi forstyrrelser i nærheten kan føre til at simla blir skremt og forlater kalven. Blir kalven forlatt alene, er den sjanseløs og vil dø. Av den grunn beveger ikke reineierne seg inne i eller tett på flokken i denne perioden, men følger med på avstand. Dette gjør også arbeidet mer krevende, fordi det blir vanskeligere å beskytte flokken mot rovdyr samtidig som man må gi reinen ro.
Et godt tips til alle som ferdes i naturen er derfor å holde god avstand dersom man ser reinsdyr om våren. Dersom du planlegger å ferdes i områder der du vet det kan være rein, kan det være lurt å slå av en prat med lokale reineiere om hvor flokken er og hvor det eventuelt vil være best å gå.
Reinsimle med nyfødt kalv. Foto: Jan Helmer Olsen.
Nytt liv og håp
De nyfødte kalvene representerer håp og nytt liv. For mange reineiere er kalvingstiden årets høydepunkt, og en periode som vekker sterke og gode følelser.
Geassi - sommer
Mange øremerker reinkalvene i juni måned. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Geassi betyr sommer på nordsamisk. Fra juni til august er reinen på sommerbeite, som kan være i lavlandet, langs kysten eller på høyfjellet. Her finner reinen rikelig med mat, og kalvene vokser raskt for å bli sterke nok til vinteren. Mange siidaer øremerker kalvene i denne perioden.
Barn begynner tidlig å delta i reindriftsarbeid. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
For de fleste reindriftsfamilier er sommerbeitet et andre hjem. Hele familien flytter dit når reinen er på sommerbeite, og noen barn går på skole i sommerbeitekommunen. Om sommeren samles ofte flere siidaer i større områder der reinen går fritt innenfor distriktsgrensene. Gjetingen handler hovedsakelig om å holde reinen innenfor disse grensene og føre tilsyn med tanke på rovdyr. Gjerder som har ligget under snø må repareres for å hindre at reinen trekker over i nabodistrikter.
Sommeren brukes også til vedlikehold av gjerder og gjerdeanlegg. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
På varme dager søker reinen kjøligere områder, som fjelltopper, fjæra eller tunneler. For å ta hensyn kan det være lurt å unngå toppturer på de varmeste dagene i sommerbeiteområder, være oppmerksom på rein som krysser vei og at det kan være rein som har forvillet seg i tunneller.
Čakčageassi – høstsommer
Gjerdeanlegg i Finnmark. Foto: Jan Helmer Olsen
Kalvemerking og slakt
Čakčageassi betyr høstsommer på niordsamisk. Dette er tiden for å merke kalver som ennå ikke er øremerket.
For mange er kalvemerking et av årets viktigste reindriftsøyeblikk. Det er da man får oversikt over hvor mange kalver som er født, og hvor mange som har overlevd fram til nå. På denne tiden er reinen som regel i godt hold, etter en sommer med gode beiteforhold.
Reinen legger på seg gjennom sensommeren. I august–september slaktes oksene før brunsten. Noen skiller også ut flokken sin fra sommersiidaen og starter flytting mot høstbeitene. Hele familien fra yngst til eldst deltar i gjerdearbeidet, ofte er også Verddene (reindriftsvenner) med på arbeidet. Noen rein blir slaktet til privat bruk mens andre selges for videreforedling og salg til slakteri og butikker.
Čakca - Høst
Mange bor i tradisjonell lavvo under høstflytting. Foto: Jan Helmer Olsen.
Parringstid
Čakča betyr høst på nordsamisk og er reinsdyrenes parringstid. I oktober–november trekker reinen mot høstbeitene, og ro rundt flokken er viktig for å sikre neste års kalver.
Mot slutten av parringstiden kan man se slitne reinbukker som henger etter resten av flokken. Av hensyn til dyrevelferd lar reindriftsutøverne svake dyr gå i eget tempo.
Čakčadálvi – høstvinter
Reinsdyr krysser Kautokeinoelva på høstflytting. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Flytting og slakt
Čakčadálvi betyr høstvinter på nordsamisk og er tiden for flytting mot vinterbeitene, skilling av reinflokker og slakt. I oktober –desember beiter reinen i skog, kratt og myrområder der det fortsatt finnes urter, lav og rester av sopp.
I denne perioden skilles flokkene fra sommersiidaen og deles inn i flere vintersiidaer. Det betyr at familier som har hatt rein sammen gjennom sommeren, nå skiller ut egne flokker og flytter videre til vinterbeiteområdene med sin egen rein.
Bukk som er sliten etter brunst hentes av reineier for å gi reinen ro og fòr. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Høstvinteren kan være en krevende tid for reindriftsutøverne. Kjøreforholdene skifter raskt mellom barmark og snø, vann og elver kan være delvis islagt med usikker is, og dagene blir kortere og kaldere. Før snøen legger seg, er gjetingen ekstra utfordrende fordi det ikke finnes spor å følge. Oktober kalles Golggotmánnu på nordsamisk – brunstmåneden.
Føre og værforhold er skiftende i denne perioden fra barmark og til mye snø og usikker is. Foto: Jan Helmer Olsen
Dálvi – vinter
På vinteren gjelder det å være godt kledd. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Vinterbeite
Dálvi betyr vinter på nordsamisk. Fra desember til februar er reinen på vinterbeite og beveger seg som regel lite på grunn av mye snø. Den sparer krefter og graver beitegroper for å nå lav under snøen.
Når flokken er ferdig flyttet til vinterbeiteområdene, handler arbeidet om tilsyn og kontroll. Reindriftsutøverne følger med på at beite- og snøforholdene er gode, at reinen kommer seg ned til maten, og at den holder seg innenfor sitt beiteområde uten å blande seg med andre flokker. Dette tilsynet innebærer å følge med på reinen gjennom spor og bevegelsesmønstre – en form for gjeting der målet er å være nær flokken, men samtidig gi den rom og ro til å beite.
Vinteren byr på lite dagslys og krevende forhold. Reindriftsutøverne må være klare tidlig på dagen når det begynner å lysne. Ved gode beiteforhold og mye snø er reinen mer i ro og tilsynet mindre intensivt, mens ved dårligere forhold må reinen følges tettere og det blir flere timer med oppfølging og kontroll.
Giđđadálvi – vårvinter
Reingjeterne fører reinen dit de mener det er best i forhold til beiteforhold og ro. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi.
Giđđadálvi betyr vårvinter. I februar–mars er reinen fortsatt på vinterbeite, og reineierne følger tett med på snø- og beiteforhold for å sikre at dyrene har tilgang på mat der forholdene er best. Også i denne perioden føres det daglig tilsyn med flokken for å hindre sammenblandinger med andre flokker og for å sikre at reinen holder seg innenfor vinterbeiteområdene.
I denne perioden slakter mange giđaniesti – reinsdyrkjøtt som henges til tørk og blir til tørket kjøtt, en delikatesse for mange. Reinsimlene er drektige, og flokken holdes mest mulig i ro før vårflyttingen starter.
Giđđa – vår
Vårflytting til vår og sommerbeitene. Foto: Jan Helmer Olsen.
Vårflytting
Giđđa betyr vår. I april–mai begynner snøen å smelte, og reinen beiter på barflekker og steinlav som stikker opp av snøen, fordi is kan gjøre det vanskelig å grave ned til lav.
Reinen er et trekkdyr og følger faste flyttleier mot kalvingsområdene hvert år. Flytteveien kjenner reinen selv, og reindriftsutøverne følger etter og fører tilsyn underveis. Hvor langt og hvor man flytter av gangen, avhenger av snø-, is- og beiteforhold, samt andre flokker i området. Lengden på flyttingen varierer fra siida til siida, og kan ta alt fra noen få døgn til flere uker.
Under gjerdearbeid, høst og vårflytting er det vanlig å bo midlertidig i lavvo eller i mobile telt eller hytter. Reindriftsamer bor ellers i hus med samme standard som befolkningen forøvrig. Foto: Jan Helmer Olsen.
Hele familien ofte med
Under flyttingen er det vanlig at hele familien deltar. Man bor midlertidig i lavvo, pop-up-telt eller gumpi – en liten hytte på ski som trekkes etter snøscooter. Flyttingen er en viktig del av reindriftsåret og hverdagen i reindrifta.
På denne tiden er reinsimlene høygravide og særlig sårbare for stress. Blir simlene forstyrret, for eksempel av rovdyr eller løshunder, kan de abortere kalven. Reinen kan også være svak i denne perioden, spesielt ettårskalver.
Svake dyr tas som regel ut av flokken og transporteres i sleder til områder der de kan fôres og komme seg til krefter igjen. Ofte slipper disse dyrene selve flyttingen, og blir etter en periode med fôring fraktet direkte til sommerbeiteområdet. I noen tilfeller er det likevel best for dyret å bli værende der det er, fordi det gir størst sjanse for overlevelse.
Ser du en enslig rein om våren, gjerne på en barflekk, er det viktig å ikke forstyrre dyret. Ta gjerne et bilde der øremerkene er synlige, og gi beskjed til reineiere i området.
Å være en del av en reindriftsfamilie er noe man blir født i eller gifter seg i. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi
Bak reinen står menneskene
Bak reindrifta står det mennesker som lever vanlige liv kombinert med et levesett som er overført gjennom generasjoner. Livet i reindrifta rommer alt annet liv også: skole og studier, barndom og oppvekst, treninger, jobb, foreldremøter, kjærlighet, skuiffelser og glede. Det er fødsler og dødsfall, sykdom og alt som skjer i livet.
Arbeidet på fjellet er der alltid, men med samarbeid og timing blir det tid til også de store tingene i livet. Foto: Anja Guttorm Graven.
Et liv i kontrast
Det er store kontraster mellom et moderne samfunn i høyt tempo og et liv tett på naturen, derfor er det kanskje også store kontraster mellom beslutningstakere på et kontor og en reindriftsutøver i felt.
Reindriftsutøvere bruker i dag moderne teknologi som GPS-sendere på rein, droner, kjøretøy og helikopter. Samtidig må arbeidet alltid gjøres på bakken, ute i naturen, tett på – i vær og føre, langt unna kontorer og faste arbeidstider. Å veksle mellom det moderne og det helt grunnleggende er en naturlig del av hverdagen i reindrifta.
Å være reineier er ikke bare et yrke, men noe man er født inn i og vokser opp med. Mens verden rundt går stadig raskere, følger reindrifta fortsatt naturens rytme.
Kanskje tenker du litt annerledes neste gang du ser et reinsdyr?