I samisk reindrift er alle reinsdyr merket med eierens øremerke. Øremerket gjør det mulig å se hvem som eier dyret. Reinmerker er nødvendige fordi reinsdyr beveger seg fritt over store områder og ofte går i flokker med mange ulike eiere. Uten et system for merking og eierskap ville det vært umulig å holde oversikt.
Slik merkes reinkalvene
Maien Somby i Máhkarávju siida merker reinkalv. Snittene gror raskt. Foto: Johan Johansen Eira, House of Sápmi
Reinsdyr merkes som regel når de er kalver. Merket lages ved at man skjærer et snitt i ørene på kalven etter eierens etter faste mønster. Hvert merke er unikt og registrert, og gjør det mulig å identifisere eieren av dyret.
Les saken om reinmerking på Máhkarávju her.
Hvem eier reinen?
Utifra snittene på reinsdyrørene identifiseres eier. Foto: Per Thomas Oskal, Instagram; Reindeerlife_photos
I reindrifta eies hvert reinsdyr av én person. Eieren kan være både barn og voksne. Det er vanlig at alle i en familie har egne reinmerker og egne dyr, selv om ikke alle jobber med reindrift på heltid. Foreldre søker ofte å få registrert reinmerke til barna sine tidlig. Dette gjør at barna lærer å kjenne igjen merker, identifisere dyr og forstå ansvar og eierskap fra ung alder.
Kalvene på bildet har nummerskilt. Ved å identifisere hvilken simle som er mor til kalven, vet man hvem kalven tilhører og hvilket reinmerke den skal få. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi.
En spesialkunnskap
Det å kjenne igjen reinmerker på rein er en spesialkunnskap reineiere erverver seg med mengdetrening. Barn i reindrifta blir tidlig introdusert for reinmerker.De lærer som oftest å tegne sitt eget reinmerke på papir i første omgang. Deretter får barnet forsøke å merke selv og etterhvert kjenner barnet / ungdommene merker de har trent på. En som er trent i å kjenne igjen reinmerker vil utifra en reinmekrebeskrivelse kunne peke ut og identifisere en rein på ganske lang avstand.
Det kreves et trent øye for å kjenne igjen reinmerker. Foto: Anja Guttorm Graven, House of Sápmi.
Merkeregister
Mange reineiere har et stort reinmerkekartotek lagret i hodet som de husker utenat, spesielt i områder med mange siidaer og mange reineiere innenfor et flytteområde. Det finnes også et digitalt arkiv med reinmerker og hvem som er eiere av de. Av personvernhensyn krever disse sidene innlogging og er det er bare de som har reinmerke selv som har tilgang til full info om eier og merke. Les mer om Mearka appen her.
Et system med lange tradisjoner
Utformingen av merkene følger et tradisjonelt samisk system. Hovedformen – kalt mearkavuođđu på nordsamisk– er familiens merkegrunnlag og danner utgangspunkt for de individuelle merkene i familien. Slik kan man se både hvilken familie reinen tilhører, og hvem i familien som eier dyret.
Eksempler på reinmerker, skjermutklipp hentet fra Mearka (reinmerke) appen.
Dette er et eldgammelt samisk system som har vært brukt i generasjoner. Kunnskapen om merkene overføres i familiene og er en viktig del av reindriftas praksis og kultur. Det er vanlig at reinmerker går i arv når noen går bort og andre kommer til. Dersom det ikke er noen merker "ledig" tegner foreldrene nye reinmerker til barnet de søker om å få godkjent, dette må være innenfor familiens tradisjonelle merkegrunnlag.
Reinmerker er regulert gjennom forskrift og registrert i merkeregisteret, men systemet bygger på samisk sedvanerett.
Les mer om kalvemerking i saken om kalvemerking på Hinnøya på våre nettsider.
Reinmerke er særeie
Et reinmerke er personlig eiendom. Ektefeller har særeierett til egne rein, og det er vanlig at både kvinner og menn er selvstendige reineiere.