Lange marsjer

Telt har de som regel ikke med seg, det er for tungt å bære. Forskjellige steder i distriktet har de steiner som gir litt ly for vær og vind under samling, men akkurat behagelig er det ikke.

– Får vi en flokk i gang, så må vi følge den hele tiden til vi kommer frem. Snur man ned for natta, så er flokken borte neste morgen. Nei, man må ligge der ved flokken over natta, og flytte videre når morgenen gryr. Det kan være tøft noen ganger når man har gått fra det lysner til det blir kveld, men slik er det her.

For å hindre flokken å snu, lager de noen ganger et bålgjerde. Det går ut på å lage flere bål i en linje slik at reinen ikke passerer, hvis de snur. Så må gjeteren bevege seg fra bål til bål for å vedlikeholde dem gjennom natta, og slik få en kort hvil ved hvert bål.

Bålgjerde er flere bål i rekke, noen ganger kombinert med snor i mellom. Foto: Johan Arne Hansen.

– Det er en eldgammel metode som fortsatt brukes her. Noen steder har vi lagret midlertidige gjerder som vi raskt kan sette opp, som vi forlenger og kombinerer med bål.

De viktigste fremkomstmidlene 

Det sørlige reinbeitedistriktet på Hinnøya har tre reinflokker, som egentlig drives separat. Det er liten sammenblanding mellom flokkene på grunn av terrengets utforming og at inngrep har medført at noen flyttleier og trekkruter er i praksis stengt. Totalt blir det veldig mye samlingsarbeid og mange gåturer til fjells i løpet av året.

– Har dere testet med skritt-teller?

– Nei, foreløpig har vi ikke gjort det, men burde kanskje gjort det.

Bror til Peder, Johan Arne Hansen, viser frem de viktigste fremkomstmidlene på Hinnøya.